Vennskap.

Har du noen gang hatt venner du ville gjort absolutt alt for? Venner du kan være helt deg selv med og som forstår det uansett hvor urimelig du er eller hvor lite det du føler gir mening? De av oss som er heldige har flere av dem.

Venninnen din sender deg en meldig og sier at hun bare snakke med deg asap. Du slipper alt du har i hendene og ringer henne eller møter henne øyeblikkelig. Du lytter tålmodig til hva hun har å si selv om hun har fortalt deg den samme historien eller det samme problemet ti ganger allerede. Du finner måter å hjelpe på selv om hun ikke vil ha hjelp og selv om hun kanskje er sint på deg i det øyeblikket. Det er så ubeskrivelig godt å ha venner som vet hva du trenger selv når du er alt for svak eller stolt til å be om det eller søke det selv. Det er bare så trist de gangene du er den eneste som går ut av ditt gode skinn for å prøve å være den beste vennen det er mulig å være...

Jeg har opplevd dette. Det er ganske vanlig vil jeg tro når man vokser opp at de fleste er umodne og ikke vet helt hvordan man skal behandle andre mennesker. Selv etter at man når tyve årene og burde vite bedre er det ikke alle som fremdeles vet hvordan man kommuniserer med andre mennesker. Gutter/menn liker best å lukke alt i en safe jeg er ganske sikker på at de alle har inne i seg, mens jenter/kvinner ofte velger å bli verbale og "bitchy" mot vedkommende de føler fortjener det. Jeg kan ikke si jeg savner dramaet av å være en ungdom, men det er av og til at dette dramaet også dukker opp selv nå i tyve årene. Jeg husker jeg strevde febrilskt for å være en god venninne. Da hun var sint på meg og ikke ville snakke med meg kontaktet jeg læreren på skolen fordi jeg visste at hun trengte noen å prate med. Jeg satt i timesvis å lyttet til problemene hennes selv om jeg selv ble utslitt. Jeg var bare glad for å ha en venn. Til slutt ble jeg vell egentlig klar over at jeg lot meg selv bli dårlig brukt fordi jeg var så lykkelig over å ha en venninne.

Når man er i tyve årene er det andre problemer som utspiller seg. Jeg prøvde å bli venner med kjæresten sine jente venner men de slapp meg ikke inn. Den ene som lot til å like meg ganske godt var samtidig ute etter kjæresten min og siden jeg bodde i Norge og han i Sveits var det enkelt å late som om hun var en god venn et par ganger i året. Andre likte meg fordi de følte de måtte, og selv om de uttrykte vennskap når vi var alle samlet var det ingen meldinger eller invitasjoner å få når kjæresten ikke var tilgjengelig på samme tid. Det gjør vondt, ikke sant? Når du mistenker at noen bare later som om de vil være din venn fordi de ikke vil gjøre det ukomfortabelt for noen andre? Jeg var forberedt på å være en god venn for alle disse menneskene. Jeg var klar for å lytte til problemer, gi dem en god latter når de trengte det osv, men de ville ikke gi det tilbake.

Noe annet som også gjør vondt er vel det når du ser på noen som din beste venn i verden, du savner personen når det går tid mellom at dere sees og du kontakter personen ofte, men denne personen har så mange andre venner at ditt fravær gjør egentlig ikke så mye for dem. De merker det ikke i det hele tatt faktisk. Jeg tror det er noe veldig menneskelig å ville føle seg nyttig og ønsket. Vi vil så gjerne føle at vi ikke er "a waste of space" men at vårt nærvær kan ta del i å gjøre noe andre glad og at det betyr noe spesielt for en annen person. Da blir det vondt hvis du føler at du nesten er i et vennskap med deg selv, og du innser at grunnen til at du fortsetter å gi når den andre bare tar er fordi du så gjerne skulle ønske at noen ville gjøre det samme for deg.

Konklusjonen er vel egentlig at man bør prise seg heldig når man finner gode vennskap. Jeg har gode vennskap. Venner som tar seg tid. Venner jeg kan være så sur med og så urimelig med som jeg bare vil men de vil alltid støtte meg. Jeg kan gjøre forferdelige ting, men de tilgir meg. Hvis du er like heldig og finner disse menneskene. Ikke gi opp på dem. Det er denne tiden i livet når du finner ut hvem som er ekte og hvem som bare er ute etter å bruke deg "for whatever purpose" så ikke la de slippe unna.

Jeg tror denne bloggen kommer til å lene i rettningen av at jeg pøser ut med følelser.
Så får vi se hvordan det går :-)

Snakkes

Jeg er sint

Jeg er ikke en person som blir sint ofte. Personligheten min tillater det ikke. Jeg blir heller skuffet eller såret, men når jeg først blir sint - da blir jeg veldig sint. 
Jeg trenger virkelig å få det ut. Så det er det jeg gjør nå i skrivende form.

Nettopp fordi jeg er en person som aldri blir sint, men bare legger meg ned og tar sparkene siktet på meg i form av stygge kommentarer tror folk at det er helt i orden. Hvorfor skal vi som er konfliktsky måtte tåle dette bare fordi vi ikke sier i fra? Jeg er en person som bruker humor for å skjule at jeg er såret eller trist, men det spiller ingen rolle hvilken respons du får! Det er ikke OK å fyre spydige og nedverdigende kommentarer mot noen bare fordi de ikke tørr å ta til motmele. Og selv når man da gjør det så blir det ikke tatt alvorlig. Det er jo ofte sånn at de som roper høyest blir hørt, mens de som er beskjedne og ikke like narsistisk ikke blir hørt. Dag inn og dag ut blir jeg fortalt at jeg er lat og verdiløs fordi jeg ikke klarer å finne jobb og jævla innvandrer pakk av folk jeg omgir meg med her i Sveits. De sier det med et ondt smil om munnen og alle ler og stemmer i. Jeg sier "nei gi deg daa" på en tullete måte fordi jeg ikke vil være "party pooper" og spolere morroa. Nå kan man jo si "hvorfor gidder du å henge med dem da?" men det er faktisk ikke av min egen vilje. Når man flytter til et annet land for å være sammen med kjæresten sin så blir mann nødt til å omgi seg med menneske han kjenner til en hvis grad. Men jeg er så lei, og jeg kjenner så mange som har det på samme måte. Vi er glade og humoristiske mennesker som liker å ta livet med en klype salt og nettopp derfor føler folk at det er i orden at de spyr ut sine unødvendige kommentarer over oss fordi vi sikkert klarer å takle det. Ikke alle gjør det. Hver gang kjæresten spør om jeg vil være med ut å treffe den og den personen kjenner jeg at det knyter seg inni meg. De er ikke onde mennesker men de forstår ikke når nokk er nokk. Jeg har til og med sagt ifra men det blir fort glemt. 

Det jeg vil frem til er at uansett om det virker som om personen syntes det er morsomt å bli latterlig gjort så må man kjenne sine grenser. Man må forstå når man skal gi seg. For en dag begynner de å lure på om det er sant. En dag begynner offeret å tro at man er ett null, en idiot, "waste of space" etc, og tro meg det er ikke kult. Jeg kjenner tilfeller her som forteller mennesker med litt mer kjøtt på kroppen at de er for feit og at de er late jævler som burde slanke seg. Hva er det som er i veien med verden når folk mener de har lov til å snakke til andre mennesker slik? Hva er det som får deg til å tro at du er "over" andre mennesker? Du er motbydelig. Det er det du er når du behandler andre mennesker som dritt fordi du mener at ditt liv og din livsstil er bedre enn andres. åå jeg blir så sint. 

Mens jeg er inne på ting som gjør meg sint så vil jeg også nevne at jeg blir så fly forbanna av folk som ikke klarer å oppføre seg høflig. I dag f.eks ble kjæresten invitert til å være med ut å ta en øl rett foran meg av han vi bor med på tysk fordi han trodde jeg ikke forstod. Jeg sier ikke at jeg må være med på alt kjæresten blir invitert med på men er det nødvendig å gjøre det rett foran trynet mitt når de vet at jeg begynner å bli god i språket? Er det hyggelig når jeg sitter å prater med noen på engelsk, henrykt over at noen faktisk gidder å prate med meg (det skjer ikke ofte for jeg i sitter mesteparten av kveldene alene mens de prater på sveitser tysk) å bryte inn i samtalen på sveitser tysk og derfor ekskludere meg. NEI.

Folkeskikk...
Det finnes ikke lenger. 

Recap

Hei!
En del har skjedd siden sist jeg skrev.
Jeg har:
- vært på pubben og spilt kort med gode venner
- hørt på kjæresten sitt særemenet på skolen
- vært ofte i Zürich
- vært i begravelse i St. Gallen til bestefaren til en kompis.
- kost meg i solen
- vært på fantastisk konsert med two gallants
- Fortsatt med å se etter jobb og lære meg tysk
- Sett hele sesongen med "Sandra usensurert". Loved it!



Jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å begrense alkohol inntaket mitt. Når jeg først begynner så kjenner jeg ikke mine egne grenser lengre. Eller kanskje det kan ha noe med at folk gir meg gratis drikke  hele tiden? hmm. Gårsdagen var i alle fall grusom. Lå i fosterstilling hele dagen og så på at guttene spilte fifa. jaja!
Nå er det en ny uke og nye muligheter! Jeg sto opp 08:45 og begynnte med å vaske klær og nå holder jeg på å gå løs på resten av leiligheten. Det er en liten leilighet men herlighet hvor mye rot to mennesker kan få til. Haha!
Ha en fin mandag!

Klarer du å holde det ryddig?







Second-hand fun

Som jeg nevnte tidligere dro jeg på second hand skattejakt i går, men hvor det vanligvis pleier å være mange skjulte skatter var det ikke så mye å hente. Vanligvis når jeg drar på fretex kommer jeg hjem med fulle poser fordi jeg rett og slett ikke har viljestyrke til å la ting henge. haha!
Jeg fant i alle fall to ting som jeg likte ekstremt godt.

Denne t-skjorten er opprinnelig fra H&M sin L.O.G.G seksjon hvor den koster type 150 kr, men jeg fikk den til 16 kr!

Da jeg så denne var det love at first sight. Nå som jeg har tatt opp igjen pilates trenger jeg litt klær å boltre meg i, and how do you do pilates right? 80s style!
Denne kostet 4 franc så det blir ca 32 kr. Fikk med andre ord tights og t-skjorte for under 50 lappen! yey!

Jeg elsker skattejakt!

Bilder fra lørdagen

Jeg er veldig flink til å komme med bilder så lenge etter noe har skjedd at folk glemmer at det har skjedd i det hele tatt. hehe. Men her er altså tre bilder fra lørdagens festligheter.

Her er da jeg og kjæresten til venstre, brødrene hans og den ene kjæresten. På dette bildet ser man godt at jeg er ti år yngre enn de fleste andre. haha!
(jeg var egentlig ikke så glad. Var bare ganske full allerede)

I min berusede hjerne kan jeg oppnå en av to tilstander når jeg er i nærheten av Manuel. Enten tøyser jeg noe forferdelig mye med han og erter han slik at han blir irritert eller så kan jeg bli veldig kjærlig og denne kvelden ble jeg i overkant kjærlig.
Samtale mellom oss to etter konserten:
Meg: Manuel? You know... we are forever. right?
Han: Yes, Miriam. Of course.
Meg: I mean it! It ends here! No more women for you!
Han: Yes I know, darling. I want to be with you.
Meg: Seriously! You have to marry me!
Han: Of course darling. But not tonight
Meg: Why not? Its a good night!
Han: *klapper meg på hodet* Easy sweetheart.
Meg: *stille en stund* Why do we never take pictures together??

Så derfor ble han veldig oppsatt på å ta bilder over alt. Jeg skjønner ikke at han gidder å være med meg altså, men setter pris på det! haha!

Nå skal jeg endelig liste meg ned til frelsesarmeen og kikke etter skatter! Bruktbutikken her er så svær! Og så er det så mye billigere enn i Norge hvor jeg faktisk har funnet ting på fretex som koster mer enn orginal prisen i butikken. Latterlig. Men ok!

Ha en strålende fin dag!





New week/old dreams




Så deilig er jeg mandag morgen da.
Klokken er 11:13 og jeg har allerede vasket og hengt opp klær, tatt oppvasken (vi har ikke maskin), støvsuget og spist frokost. Det er så deilig når man får ting gjort tidlig så man kan være litt stolt av seg selv.

Helgen ble ikke helt som forventet faktisk. Manuel sendte melding til meg og sa at moren hans desverre var blitt syk men at jeg kunne få hennes billett til å se The Decemberists og det takket jeg jo selvsagt ja til. Å herregud så flinke de var! Etter konserten gikk vi alle ut i Zürich og jeg ble vel i overkant full og da var det selvsagt på tide å lære meg sveitser tysk. Var hysterisk morsomt. Gårsdagen gikk med til å bare ligge inne å se på film. Vi så "Catch me if you can" og "Blow" begge filmene var kjempe bra

Nå er det tid for å gå tur i regnet. Synd jeg bare har converse. hehe...
Vi snakkes!

Banan pannekaker





Denne uken lagde jeg banan pannekaker for første gang og herregud så godt det var da! Typen var helt i hundre (men så har ikke han hatt ett ordentlig måltid i dette huset siden juni i fjor før jeg flyttet hjem igjen). Og så utrolig enkelt det er også når man bare dumper alt i mikseren! Husker før når jeg lagde vanlige pannekaker og sto og rørte i evigheter for å få ut klumpene som aldri forsvant. No more I say!

Denne lørdagen blir nok ganske rolig for meg. Typen er på skolen og når han kommer hjem skal han på konsert i Zürich, og siden det var utsolgt så kan ikke jeg være med. Buhu! Neida. En kompis kommer til Frauenfeld (hvor jeg bor) i kveld for å gå på en bar som holder fest så kanskje jeg blir med. I mellomtiden skal jeg se that 70's show, pine meg selv med pilates og spise sjokolade. For en kombo!

God helg!

I'm Back!


Oi oi oi folkens!
Jeg er faktisk tilbake etter 3 og et halvt år! Jeg ble aldri helt borte da for jeg har blogget på miriaminbritain og andre blogger, men nå vender jeg da altså tilbake til blogg.no.
Det hadde jeg faktisk aldri trodd! Så forferdelig mye har skjedd på disse årene også!
Her er en oppsummering av noen av de viktigste tingene som har skjedd:

- Jeg bodde 10 måneder i York hvor jeg møtte en av mine beste venner fra Danmark, og også fikk meg kjæreste.
- Kom hjem igjen, fullførte videregående, og jobbet på T.G.I Fridays på siden så jeg kunne besøke kjæresten (Han er fra Sveits).
- Dro på interrail med beste venninnen min og hadde det mega kjekt
- Flyttet til Sveits i et år, men klarte ikke å finne meg jobb pga at jeg ikke klarte å lære meg tysk.
- Pendlet mye mellom Norge og Sveits før det ble slutt med kjæresten, og jeg flyttet hjem igjen til Bergen.
- Hadde den værste sommeren noen sinne med savn, panikk anfall og angst.
- Begynnte på universitetet i Winchester, England.
- Jeg og Manuel ble sammen igjen (hurra!)
- Ble deprimert pga mangel på interesse i faget og lite støttende mennesker rundt meg.
- Avsluttet skolen og dro hjem i januar.
- Ble hjemløs i Bergen og flyttet inn igjen med Manuel i Sveits.

Så der har dere mine 3 år i et nøtteskall. Jeg har prøvd mye og failet om igjen og om igjen men jeg sier som C.S Lewis
"Experience: the most brutal of teachers. But you learn. My God, do you learn"

Så fremover blir det litt mer blogging. Jeg kommer nok til å blogge om alt egentlig, men kanskje mer fokus på tanker og følelser. Jeg liker å bruke blogg som en ventil for å slippe ut ting jeg kanskje ikke tørr å snakke om med andre eller om jeg kanskje bare trenger å reflektere litt over ting. Så får vi se om jeg får noen lesere!
Jeg kommer nok til å skrive et ordentlig introduksjons innlegg snart, men nå må jeg gjøre meg klar. Skal snart til Zürich på fondu kveld! Swiss style, man!
Snakkes!

York and I


Jeg er i York nå. York er sjarmerende og vakker. I løpet av 10 måneder skal jeg og York bli kjent med hverandre.
Men jeg tror ikke jeg kommer til å oppdatere denne bloggen noe særlig så om du vil følge med så gå gjerne innpå www.miriaminbritain.blogspot.com   

29.aug.2011

Holder på å pakke nå. Pakker ting jeg føler jeg må ha men som jeg inners inne vet jeg sikkert ikke kommer til å bruke. Nå ja. Det er tusen ting jeg burde gjøre, men jeg har ikke lyst til å tenke på avreisen før jeg står på Flesland med kofferten i hånden. Jeg forteller meg selv at jeg er så tåpelig som plutselig begynner med mine melankolske tanker i en slik stund, men jeg vandrer stadig inn på min brors rom for å spille guitar hero. For å koble ut. Jeg gruer meg ikke til å reise. Det er ikke det. Det har oppstått noen konflikter inni meg pga noen personlige ting som har skjedd de siste dagene, og derfor prøver hjertet mitt og lenke meg fast til livet mitt her i Norge. 
Jeg gleder meg jo til å dra! Jeg har iallefall gjort det i 1 år nå. Jeg må slutte å sutre så fælt og huske på regelen jeg lever etter. "Everything happens for a reason. " 

saying goodbye is hard - even if only for a while

I dag var jeg med bestevenninnen min for siste gang før jeg reiser. Som alltid var hun i godt humør og vi gjorde de samme tingene vi alltid gjør. Det innebærer å sprade rundt i Bergen by, sitte på Nordnes og se ut over havet og prate om alt. Å skilles var vanskelig. Det var vanskelig fordi jeg er vandt til å kunne prate med henne hver dag på internett og meldinger, og ellers ser jeg henne et par ganger i uken. Hun er alltid der for meg og støtter meg på alle måter, og nå vet jeg at jeg ikke skal se henne på 9 og en halv måned. Det var ikke lett, men jeg klemte henne hardt og trasket hjem i mørket. 
Men jeg har ingen intensjoner om å sutre fordi jeg må ta farvell med så mange jeg er glad i. Jeg visste jo at det ville skje. Jeg var forberedt på at det ikke ville bli lett. Men det er jo ikke akkurat som om jeg ikke skal ha kontakt med dem gjennom disse 9 månedene. Vi kan brevveksle, sende mail, skype, prate på facebook osv. 
Dessuten vil jeg ikke grue meg til å reise. Jeg har kjempet lenge for dette og jeg har tenkt til å nyte hvert øyeblikk av reisen jeg skal ut på. Dette er mitt eventyr og jeg vet at når jeg nå sier hadet så er det ikke farvell - det er på gjennsyn.

Ramin Karimloo - To me, the best singer in the world


'Til I hear you sing once more er en sang fra ynglingsmusikalen min Love never dies. Det er sjeldent jeg blir så rørt som det jeg ble da jeg så musikalen og hørte Ramin Karimloo da jeg var i London i begynnelsen av august. Han er helt fantastisk (og søt). Er kanskje mange som vil si de ikke liker han pga Love never dies som er oppfølgeren til The Phantom of the opera (som er på andre plass over ynglingsmusikaler) er ganske nære opera sjangeren. Noe jeg elsker!

U like? 

Pastasentralen med min kjære Helene

Ventet på at Helene skulle melde sin ankomst. 

Mmmmm...

Helene var ganske fornøyd med fangsten. oh yeah.

Var som sakt på Pastasentralen med Helene i dag. Det var jo kjekke greier da. God pizza, alt for mye pizza. Ikke nok med det, men vi følte en trang til å klæsje på med en McFlurry etterpå, som btw ikke kan kalles en McFlurry med oreo fordi det var jo så vidt man fikk noe oppi den hersens koppen i det hele tatt. McSvindel ville vært mer passende. Koselig dag alt i alt. Godt vær og kjekk ungdom. 




Jeg lengter etter å dra

 


Det er 10 dager igjen til jeg reiser, dere. 

When our gaze meet, time stands still





DIY (so to speak)


Da jeg var i London for første gang var jeg vell rundt 10-11 år gammel, og da kjøpte jeg en Big Ben nøkkelring. Noen år senere fant jeg ut at om du fjernet nøkkelring delen kunne den brukes som et smykke og jeg elsket det smykke. Det var lite og søtt, og ingen hadde make. I fjor da jeg var i Paris så en av damene i en vogn som solgte suvinirer smykket mitt, og hun gav meg noen nøkkelringer som manglet anheng og som hun derfor ikke kunne selge som nøkkelringer. Så da festet jeg eifeltårnet på ved siden av Big Ben. Jeg klarte selvsagt å ødelegge Big Ben, men da jeg var i London denne gangen fikk jeg kjøpt meg en ny Big Ben jeg kunne henge på! Så nå er alt strålende. 

Laget egne smykker selv noen gang? 

Pictures from far beyond

 

 








Noen bilder jeg tok i London og Brighton. Naturligvis tok jeg ikke innpå alle for da ville dette blitt en meget lang post, indeed. Hadde en fin ferie hvor jeg både opplevde noen av de samme tingene som før, men også nye spennende ting som for eksempel Brighton. :-)

Been there, done that?

Flightless bird, repair your broken wings




Antrekk fra forrige uke. Jeg beklager virkelig at jeg alltid beskjærer vekk ansiktet mitt, men det kan bli for mye av det gode. oh yes.

Nå skal jeg snart til byen og møte bestevenninnen min. Prøver å være så mye med venner som over hode mulig før jeg reiser av gårde. 16 dager igjen nå :-) 
Ha en fin dag!


Nevnte jeg forresten at......


DEN ER MIN!!!!!!!!!



Pour me a cup of the magic you possess




Dagens antrekk. Forøvring gårsdagens antrekk også. Overnattet hos Malene i natt. Sitter å drømmer meg bort til musikken fra "love never dies". Det er den mest fortryllende, fantastiske, mindblowing musikalen jeg noen gang har sett. Om noen skal til London i nærmeste fremtid: Skaff deg billetter til Adelphi theatre! 

New From England


















Det var det! Jeg er fornøyd med absolutt alt. Som dere kanskje ser så har jeg utviklet en bestemor-stil uten like. But at least I'm a young, hip grandma. oh yeah. 

Tanker? 


Back from London!


Da er jeg hjemme igjen etter 5 fine dager i London (og Brighton). Vi var jo der da det var opprør og det fikk vi merke. Vi måtte løpe for livet en av kveldene og politisirener kunne høres hele natten. Det var veldig trist. Stakkars alle som fikk butikkene sine eller husene sine brent ned og ødelagt. Men håper opprørerne blir tatt. 

Ellers må jeg si at jeg elsker England noe helt ustoppelig mye. Har du noen gang reist et sted, pratet et språk eller sett bilder fra et sted og tenkt at det er der du egentlig hører hjemme? Jeg har det slik iallefall. Jeg har så stor kjærlighet for Storbritannia at mye av livet mitt involverer det uten at jeg er klar over det selv. Jeg ser for eksempel bare på britisk tv, leser bare britiske bøker, liker best britiske filmer og skuespillere, hører nesten bare på britiske artister osv. Jeg var ikke klar over det før jeg tenkte over det for en stund siden. Og folk spørr meg "hvorfor skal du på utveksling til England og ikke USA?" Da svarer jeg "hva i all verden har jeg å gjøre der borte da?" Det er tross alt i England jeg hører hjemme. Jeg lever i troen på at Gud feil plasserte meg. Beklager Gud. Jeg tror virkelig det. 
Men nok babling. I morgen viser jeg innkjøpene mine. hehe shallowness continues. Viser nok bilder etterhvert også. 



Update from London

Hei! Sitter naa paa en liten sjappe i Queensway og skriver. Sto opp halv 9 i dag, spiste frokost og kastet meg paa tuben til Marble Arch for aa vaere tidlig paa primark som er et mareritt litt ut paa dagen. Fant saa mye to my liking at jeg brukte ... en del penger der for aa si det saann. Men er faktisk ganske sjeldent jeg bruker penger saa jeg unner meg det :) I morgen er det marked i Portobello. Har nesten ikke penger igjen, men jeg har planer om aa ringe banken i kveld (pappa) heheh..

Good day to you all!

London today. see yah!





Klokken 4 drar jeg til flyplassen for å fly av sted til mitt fedreland (I wish) England. Min 4. gang i London dette, men man blir aldri lei av denne byen. Alltid noe nytt og spennende å se og oppleve. Tror ikke jeg har internett på turen så jeg får nok desverre ikke blogget, men jeg skal iallefall ta mange bilder så jeg har litt å vise når jeg kommer hjem igjen. Until then - Bye my friends!

YOU SHALL BE MINE!


Du gjør deg kostbar men 500 kr ... I don't care! Du er nydelig.



i cried for you

 
Bare en samling av noen klipp jeg tok uken jeg var i Province. Amatørmessig egentlig. 

Jeg gikk forresten rundt i en nydelig hvit blondekjole i går, og forstod ikke hvorfor alle drev å glante sånn på meg (spesielt menn). Men da jeg kom hjem forsto jeg det selvsakt: Aldri hadde undertøyet mitt vært mer synlig.
Takk til bikbok for å lage gjennomsiktige kjoler! Much abliged to you! not.. 

awake my soul

Mye Mumford & sons for tiden. La dem på hyllen en stund, men det tok ikke lang tid før jeg innså at de er vidunderlige og at plassen på iPoden er vellfortjent. Er tilbake fra hytten. Kom tilbake for en god stund siden faktisk. Har vært hjemme og vært syk. Yey! Har sakt adjø til min sjønne navnesøster som forlater meg for å dra til Statene på mandag. 10 måneder er lenge det. Spesielt når jeg bare går rundt her hjemme og tripper, lengter etter å dra til York. Jeg skal til London neste uke da. Det gleder jeg meg til. Blir forhåpentligvis en liten dagstur til Oxford også! Har alltid vært en drøm å få dra til Oxford. Har hørt det er helt nydelig der så Miriam gleder seg! 

Ellers så har jeg bestemt meg for at jeg virkelig må bli strengere med meg selv og hva jeg spiser. Jeg har ingen viljestyrke når det kommer til slikt, men nå er den tiden forbi. Ingenting usunt i min munn. åneidu. Nei takk!

God natt kjære Norge. Sov søtt.  




Rule Britannia

Next Thirsday I'm there! Cannot wait.



Off to the countryside



Ja, da er jeg på vei til hytten. Jeg skal sitte ute på steinmuren, lytte til Enya og lese gode bøker. Har også planer om å gå turer i skogen og lytte til fuglesangen slik jeg gjør hver gang jeg er her. Kall meg Mr. Klisjé. that's what I do!

Jeg beklager forresten at jeg er en slik dårlig blogger som nesten aldri skriver noe som helst av hva jeg gjør eller noen ting, men det er så umotiverende når jeg har så treg datamaskin. Den gjør ingenting jeg vil den skal gjøre, og det begynner å gå meg på nervene så.. jeg beklager, men jeg skal prøve å blogge så mye jeg kan når jeg kommer til York (som er om bare 43 dager!!!!)

Ser dere om en uke!
Btw: jeg må være fjortis og si: Happy Birthday Benedict Cumberbatch!
Han er helten min på alle måter og han er 35 år i dag. høhø. Så det så. 



 

Primark autumn collection - I'm enchanted!

Etter å ha sett denne filmen gjorde jeg det helt klart for mamma at vi måtte dra til England. 
I dette øyeblikket søker hun etter billetter.  

Les mer i arkivet » Juni 2015 » Mai 2015 » Mars 2015


hits