Jeg er sint

Jeg er ikke en person som blir sint ofte. Personligheten min tillater det ikke. Jeg blir heller skuffet eller såret, men når jeg først blir sint - da blir jeg veldig sint. 
Jeg trenger virkelig å få det ut. Så det er det jeg gjør nå i skrivende form.

Nettopp fordi jeg er en person som aldri blir sint, men bare legger meg ned og tar sparkene siktet på meg i form av stygge kommentarer tror folk at det er helt i orden. Hvorfor skal vi som er konfliktsky måtte tåle dette bare fordi vi ikke sier i fra? Jeg er en person som bruker humor for å skjule at jeg er såret eller trist, men det spiller ingen rolle hvilken respons du får! Det er ikke OK å fyre spydige og nedverdigende kommentarer mot noen bare fordi de ikke tørr å ta til motmele. Og selv når man da gjør det så blir det ikke tatt alvorlig. Det er jo ofte sånn at de som roper høyest blir hørt, mens de som er beskjedne og ikke like narsistisk ikke blir hørt. Dag inn og dag ut blir jeg fortalt at jeg er lat og verdiløs fordi jeg ikke klarer å finne jobb og jævla innvandrer pakk av folk jeg omgir meg med her i Sveits. De sier det med et ondt smil om munnen og alle ler og stemmer i. Jeg sier "nei gi deg daa" på en tullete måte fordi jeg ikke vil være "party pooper" og spolere morroa. Nå kan man jo si "hvorfor gidder du å henge med dem da?" men det er faktisk ikke av min egen vilje. Når man flytter til et annet land for å være sammen med kjæresten sin så blir mann nødt til å omgi seg med menneske han kjenner til en hvis grad. Men jeg er så lei, og jeg kjenner så mange som har det på samme måte. Vi er glade og humoristiske mennesker som liker å ta livet med en klype salt og nettopp derfor føler folk at det er i orden at de spyr ut sine unødvendige kommentarer over oss fordi vi sikkert klarer å takle det. Ikke alle gjør det. Hver gang kjæresten spør om jeg vil være med ut å treffe den og den personen kjenner jeg at det knyter seg inni meg. De er ikke onde mennesker men de forstår ikke når nokk er nokk. Jeg har til og med sagt ifra men det blir fort glemt. 

Det jeg vil frem til er at uansett om det virker som om personen syntes det er morsomt å bli latterlig gjort så må man kjenne sine grenser. Man må forstå når man skal gi seg. For en dag begynner de å lure på om det er sant. En dag begynner offeret å tro at man er ett null, en idiot, "waste of space" etc, og tro meg det er ikke kult. Jeg kjenner tilfeller her som forteller mennesker med litt mer kjøtt på kroppen at de er for feit og at de er late jævler som burde slanke seg. Hva er det som er i veien med verden når folk mener de har lov til å snakke til andre mennesker slik? Hva er det som får deg til å tro at du er "over" andre mennesker? Du er motbydelig. Det er det du er når du behandler andre mennesker som dritt fordi du mener at ditt liv og din livsstil er bedre enn andres. åå jeg blir så sint. 

Mens jeg er inne på ting som gjør meg sint så vil jeg også nevne at jeg blir så fly forbanna av folk som ikke klarer å oppføre seg høflig. I dag f.eks ble kjæresten invitert til å være med ut å ta en øl rett foran meg av han vi bor med på tysk fordi han trodde jeg ikke forstod. Jeg sier ikke at jeg må være med på alt kjæresten blir invitert med på men er det nødvendig å gjøre det rett foran trynet mitt når de vet at jeg begynner å bli god i språket? Er det hyggelig når jeg sitter å prater med noen på engelsk, henrykt over at noen faktisk gidder å prate med meg (det skjer ikke ofte for jeg i sitter mesteparten av kveldene alene mens de prater på sveitser tysk) å bryte inn i samtalen på sveitser tysk og derfor ekskludere meg. NEI.

Folkeskikk...
Det finnes ikke lenger. 

Recap

Hei!
En del har skjedd siden sist jeg skrev.
Jeg har:
- vært på pubben og spilt kort med gode venner
- hørt på kjæresten sitt særemenet på skolen
- vært ofte i Zürich
- vært i begravelse i St. Gallen til bestefaren til en kompis.
- kost meg i solen
- vært på fantastisk konsert med two gallants
- Fortsatt med å se etter jobb og lære meg tysk
- Sett hele sesongen med "Sandra usensurert". Loved it!



Jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å begrense alkohol inntaket mitt. Når jeg først begynner så kjenner jeg ikke mine egne grenser lengre. Eller kanskje det kan ha noe med at folk gir meg gratis drikke  hele tiden? hmm. Gårsdagen var i alle fall grusom. Lå i fosterstilling hele dagen og så på at guttene spilte fifa. jaja!
Nå er det en ny uke og nye muligheter! Jeg sto opp 08:45 og begynnte med å vaske klær og nå holder jeg på å gå løs på resten av leiligheten. Det er en liten leilighet men herlighet hvor mye rot to mennesker kan få til. Haha!
Ha en fin mandag!

Klarer du å holde det ryddig?







I'm Back!


Oi oi oi folkens!
Jeg er faktisk tilbake etter 3 og et halvt år! Jeg ble aldri helt borte da for jeg har blogget på miriaminbritain og andre blogger, men nå vender jeg da altså tilbake til blogg.no.
Det hadde jeg faktisk aldri trodd! Så forferdelig mye har skjedd på disse årene også!
Her er en oppsummering av noen av de viktigste tingene som har skjedd:

- Jeg bodde 10 måneder i York hvor jeg møtte en av mine beste venner fra Danmark, og også fikk meg kjæreste.
- Kom hjem igjen, fullførte videregående, og jobbet på T.G.I Fridays på siden så jeg kunne besøke kjæresten (Han er fra Sveits).
- Dro på interrail med beste venninnen min og hadde det mega kjekt
- Flyttet til Sveits i et år, men klarte ikke å finne meg jobb pga at jeg ikke klarte å lære meg tysk.
- Pendlet mye mellom Norge og Sveits før det ble slutt med kjæresten, og jeg flyttet hjem igjen til Bergen.
- Hadde den værste sommeren noen sinne med savn, panikk anfall og angst.
- Begynnte på universitetet i Winchester, England.
- Jeg og Manuel ble sammen igjen (hurra!)
- Ble deprimert pga mangel på interesse i faget og lite støttende mennesker rundt meg.
- Avsluttet skolen og dro hjem i januar.
- Ble hjemløs i Bergen og flyttet inn igjen med Manuel i Sveits.

Så der har dere mine 3 år i et nøtteskall. Jeg har prøvd mye og failet om igjen og om igjen men jeg sier som C.S Lewis
"Experience: the most brutal of teachers. But you learn. My God, do you learn"

Så fremover blir det litt mer blogging. Jeg kommer nok til å blogge om alt egentlig, men kanskje mer fokus på tanker og følelser. Jeg liker å bruke blogg som en ventil for å slippe ut ting jeg kanskje ikke tørr å snakke om med andre eller om jeg kanskje bare trenger å reflektere litt over ting. Så får vi se om jeg får noen lesere!
Jeg kommer nok til å skrive et ordentlig introduksjons innlegg snart, men nå må jeg gjøre meg klar. Skal snart til Zürich på fondu kveld! Swiss style, man!
Snakkes!

Update from London

Hei! Sitter naa paa en liten sjappe i Queensway og skriver. Sto opp halv 9 i dag, spiste frokost og kastet meg paa tuben til Marble Arch for aa vaere tidlig paa primark som er et mareritt litt ut paa dagen. Fant saa mye to my liking at jeg brukte ... en del penger der for aa si det saann. Men er faktisk ganske sjeldent jeg bruker penger saa jeg unner meg det :) I morgen er det marked i Portobello. Har nesten ikke penger igjen, men jeg har planer om aa ringe banken i kveld (pappa) heheh..

Good day to you all!

YOU SHALL BE MINE!


Du gjør deg kostbar men 500 kr ... I don't care! Du er nydelig.



Les mer i arkivet » Mai 2015 » Mars 2015 » Februar 2015


hits