Jeg er sint

Jeg er ikke en person som blir sint ofte. Personligheten min tillater det ikke. Jeg blir heller skuffet eller såret, men når jeg først blir sint - da blir jeg veldig sint. 
Jeg trenger virkelig å få det ut. Så det er det jeg gjør nå i skrivende form.

Nettopp fordi jeg er en person som aldri blir sint, men bare legger meg ned og tar sparkene siktet på meg i form av stygge kommentarer tror folk at det er helt i orden. Hvorfor skal vi som er konfliktsky måtte tåle dette bare fordi vi ikke sier i fra? Jeg er en person som bruker humor for å skjule at jeg er såret eller trist, men det spiller ingen rolle hvilken respons du får! Det er ikke OK å fyre spydige og nedverdigende kommentarer mot noen bare fordi de ikke tørr å ta til motmele. Og selv når man da gjør det så blir det ikke tatt alvorlig. Det er jo ofte sånn at de som roper høyest blir hørt, mens de som er beskjedne og ikke like narsistisk ikke blir hørt. Dag inn og dag ut blir jeg fortalt at jeg er lat og verdiløs fordi jeg ikke klarer å finne jobb og jævla innvandrer pakk av folk jeg omgir meg med her i Sveits. De sier det med et ondt smil om munnen og alle ler og stemmer i. Jeg sier "nei gi deg daa" på en tullete måte fordi jeg ikke vil være "party pooper" og spolere morroa. Nå kan man jo si "hvorfor gidder du å henge med dem da?" men det er faktisk ikke av min egen vilje. Når man flytter til et annet land for å være sammen med kjæresten sin så blir mann nødt til å omgi seg med menneske han kjenner til en hvis grad. Men jeg er så lei, og jeg kjenner så mange som har det på samme måte. Vi er glade og humoristiske mennesker som liker å ta livet med en klype salt og nettopp derfor føler folk at det er i orden at de spyr ut sine unødvendige kommentarer over oss fordi vi sikkert klarer å takle det. Ikke alle gjør det. Hver gang kjæresten spør om jeg vil være med ut å treffe den og den personen kjenner jeg at det knyter seg inni meg. De er ikke onde mennesker men de forstår ikke når nokk er nokk. Jeg har til og med sagt ifra men det blir fort glemt. 

Det jeg vil frem til er at uansett om det virker som om personen syntes det er morsomt å bli latterlig gjort så må man kjenne sine grenser. Man må forstå når man skal gi seg. For en dag begynner de å lure på om det er sant. En dag begynner offeret å tro at man er ett null, en idiot, "waste of space" etc, og tro meg det er ikke kult. Jeg kjenner tilfeller her som forteller mennesker med litt mer kjøtt på kroppen at de er for feit og at de er late jævler som burde slanke seg. Hva er det som er i veien med verden når folk mener de har lov til å snakke til andre mennesker slik? Hva er det som får deg til å tro at du er "over" andre mennesker? Du er motbydelig. Det er det du er når du behandler andre mennesker som dritt fordi du mener at ditt liv og din livsstil er bedre enn andres. åå jeg blir så sint. 

Mens jeg er inne på ting som gjør meg sint så vil jeg også nevne at jeg blir så fly forbanna av folk som ikke klarer å oppføre seg høflig. I dag f.eks ble kjæresten invitert til å være med ut å ta en øl rett foran meg av han vi bor med på tysk fordi han trodde jeg ikke forstod. Jeg sier ikke at jeg må være med på alt kjæresten blir invitert med på men er det nødvendig å gjøre det rett foran trynet mitt når de vet at jeg begynner å bli god i språket? Er det hyggelig når jeg sitter å prater med noen på engelsk, henrykt over at noen faktisk gidder å prate med meg (det skjer ikke ofte for jeg i sitter mesteparten av kveldene alene mens de prater på sveitser tysk) å bryte inn i samtalen på sveitser tysk og derfor ekskludere meg. NEI.

Folkeskikk...
Det finnes ikke lenger. 

Les mer i arkivet » Mai 2015 » Mars 2015 » Februar 2015


hits