Vennskap.

Har du noen gang hatt venner du ville gjort absolutt alt for? Venner du kan vre helt deg selv med og som forstr det uansett hvor urimelig du er eller hvor lite det du fler gir mening? De av oss som er heldige har flere av dem.

Venninnen din sender deg en meldig og sier at hun bare m snakke med deg asap. Du slipper alt du har i hendene og ringer henne eller mter henne yeblikkelig. Du lytter tlmodig til hva hun har si selv om hun har fortalt deg den samme historien eller det samme problemet ti ganger allerede. Du finner mter hjelpe p selv om hun ikke vil ha hjelp og selv om hun kanskje er sint p deg i det yeblikket. Det er s ubeskrivelig godt ha venner som vet hva du trenger selv nr du er alt for svak eller stolt til be om det eller ske det selv. Det er bare s trist de gangene du er den eneste som gr ut av ditt gode skinn for prve vre den beste vennen det er mulig vre...

Jeg har opplevd dette. Det er ganske vanlig vil jeg tro nr man vokser opp at de fleste er umodne og ikke vet helt hvordan man skal behandle andre mennesker. Selv etter at man nr tyve rene og burde vite bedre er det ikke alle som fremdeles vet hvordan man kommuniserer med andre mennesker. Gutter/menn liker best lukke alt i en safe jeg er ganske sikker p at de alle har inne i seg, mens jenter/kvinner ofte velger bli verbale og "bitchy" mot vedkommende de fler fortjener det. Jeg kan ikke si jeg savner dramaet av vre en ungdom, men det er av og til at dette dramaet ogs dukker opp selv n i tyve rene. Jeg husker jeg strevde febrilskt for vre en god venninne. Da hun var sint p meg og ikke ville snakke med meg kontaktet jeg lreren p skolen fordi jeg visste at hun trengte noen prate med. Jeg satt i timesvis lyttet til problemene hennes selv om jeg selv ble utslitt. Jeg var bare glad for ha en venn. Til slutt ble jeg vell egentlig klar over at jeg lot meg selv bli drlig brukt fordi jeg var s lykkelig over ha en venninne.

Nr man er i tyve rene er det andre problemer som utspiller seg. Jeg prvde bli venner med kjresten sine jente venner men de slapp meg ikke inn. Den ene som lot til like meg ganske godt var samtidig ute etter kjresten min og siden jeg bodde i Norge og han i Sveits var det enkelt late som om hun var en god venn et par ganger i ret. Andre likte meg fordi de flte de mtte, og selv om de uttrykte vennskap nr vi var alle samlet var det ingen meldinger eller invitasjoner f nr kjresten ikke var tilgjengelig p samme tid. Det gjr vondt, ikke sant? Nr du mistenker at noen bare later som om de vil vre din venn fordi de ikke vil gjre det ukomfortabelt for noen andre? Jeg var forberedt p vre en god venn for alle disse menneskene. Jeg var klar for lytte til problemer, gi dem en god latter nr de trengte det osv, men de ville ikke gi det tilbake.

Noe annet som ogs gjr vondt er vel det nr du ser p noen som din beste venn i verden, du savner personen nr det gr tid mellom at dere sees og du kontakter personen ofte, men denne personen har s mange andre venner at ditt fravr gjr egentlig ikke s mye for dem. De merker det ikke i det hele tatt faktisk. Jeg tror det er noe veldig menneskelig ville fle seg nyttig og nsket. Vi vil s gjerne fle at vi ikke er "a waste of space" men at vrt nrvr kan ta del i gjre noe andre glad og at det betyr noe spesielt for en annen person. Da blir det vondt hvis du fler at du nesten er i et vennskap med deg selv, og du innser at grunnen til at du fortsetter gi nr den andre bare tar er fordi du s gjerne skulle nske at noen ville gjre det samme for deg.

Konklusjonen er vel egentlig at man br prise seg heldig nr man finner gode vennskap. Jeg har gode vennskap. Venner som tar seg tid. Venner jeg kan vre s sur med og s urimelig med som jeg bare vil men de vil alltid sttte meg. Jeg kan gjre forferdelige ting, men de tilgir meg. Hvis du er like heldig og finner disse menneskene. Ikke gi opp p dem. Det er denne tiden i livet nr du finner ut hvem som er ekte og hvem som bare er ute etter bruke deg "for whatever purpose" s ikke la de slippe unna.

Jeg tror denne bloggen kommer til lene i rettningen av at jeg pser ut med flelser.
S fr vi se hvordan det gr :-)

Snakkes

York and I


Jeg er i York n. York er sjarmerende og vakker. I lpet av 10 mneder skal jeg og York bli kjent med hverandre.
Men jeg tror ikke jeg kommer til oppdatere denne bloggen noe srlig s om du vil flge med s g gjerne innp www.miriaminbritain.blogspot.com

29.aug.2011

Holder p pakke n. Pakker ting jeg fler jeg m ha men som jeg inners inne vet jeg sikkert ikke kommer til bruke. N ja. Det er tusen ting jeg burde gjre, men jeg har ikke lyst til tenke p avreisen fr jeg str p Flesland med kofferten i hnden. Jeg forteller meg selv at jeg er s tpelig som plutselig begynner med mine melankolske tanker i en slik stund, men jeg vandrer stadig inn p min brors rom for spille guitar hero. For koble ut. Jeg gruer meg ikke til reise. Det er ikke det. Det har oppsttt noen konflikter inni meg pga noen personlige ting som har skjedd de siste dagene, og derfor prver hjertet mitt og lenke meg fast til livet mitt her i Norge.
Jeg gleder meg jo til dra! Jeg har iallefall gjort det i 1 r n. Jeg m slutte sutre s flt og huske p regelen jeg lever etter. "Everything happens for a reason. "

Les mer i arkivet Juni 2015 Mai 2015 Mars 2015


hits